Finnes det screening for endometriekreft? 
Nei. Det finnes ikke et program for friske uten symptomer. Nettopp derfor skal blødning etter overgangsalderen alltid utredes. 

Hvor vanlig er endometriekreft og hvordan er prognosen? 
Rundt 800 kvinner får diagnosen årlig i Norge. Når sykdommen oppdages tidlig og er begrenset til livmoren, er femårsoverlevelsen nær 98 prosent. Ved spredning til andre organer er prognosen dårligere. 

Hvordan stilles diagnosen? 
Med vevsprøve fra livmorslimhinnen. Ultralyd, MR og CT brukes til å kartlegge utbredelse før behandlingsvalg. 

Hva betyr «stadium»? 
Stadium beskriver hvor langt sykdommen har kommet, fra bare i livmoren til eventuell spredning til lymfeknuter eller andre organer. Stadium, undertype og biomarkører avgjør videre behandling. 

Hva er dMMR/MSI-H, og hvorfor testes det? 
Det betyr at DNA-reparasjonen i kreftcellene er svekket. Legen får verdifull informasjon i valg av behandling. Testen brukes også for å vurdere arvelig risiko (Lynch-syndrom). 

Hva er POLE-mutasjon? 
En bestemt genforandring i svulsten som ofte gir svært god prognose. I noen tidlige tilfeller kan dette bety at man kan trappe ned etterbehandling. 

Når er HER2 viktig? 
HER2 er et protein som finnes på overflaten av noen kreftceller. Noen svulster har ekstra mye HER2, og dette kan gjøre kreften mer aggressiv. En HER2‑test brukes for å se om svulsten har høye nivåer av HER2, noe som kan påvirke hvilke behandlingsmuligheter som kan være aktuelle. HER2‑testing er spesielt relevant ved serøse (væskefylte) svulster (en mer aggressiv type endometriekreft) og ved svulster med p53‑forandringer, særlig når sykdommen er langtkommen eller har kommet tilbake. p53‑forandringer betyr at kreftcellene har feil i et viktig gen som skal hindre at skadede celler vokser videre. Når dette genet ikke fungerer, kan kreftcellene vokse raskere.

Hvilke behandlinger brukes? 
Kirurgi er vanligvis førstevalget. I tillegg kan strålebehandling og legemiddelbehandling være aktuelt, avhengig av stadium, undertype og biomarkører. 

Hva kan jeg gjøre selv når jeg har fått diagnosen? 
Vær i jevnlig fysisk aktivitet, hold en stabil vekt, unngå røyk og begrens alkohol. Slike tiltak kan bedre både behandlingstoleranse og livskvalitet. Rehabiliteringstilbud finnes på sykehus, i kommunen og hos frivillige aktører.